Snakk mer om bærekraft

Tekst: Siv Hatlem for Rethink Food og Katrine Monge fagleder bærekraft FKRA

Mange bønder er lei alt snakket om bærekraft. -Det er det ingen grunn til, mener Ola Hedstein fra Rethink Food. Han mener norske bønder bør trykke begrepet til sitt bryst og snakke mye mer om hvor langt fremme de er på bærekraftig landbruk. 

Rethink Food er et rådgivningsfirma med en egen stemme og visjon på hva bærekraftig matproduksjon egentlig er. Felleskjøpet Rogaland Agder har vært en viktig støttespiller for Rethink Food fra oppstarten i 2021. 

-Felleskjøpet Rogaland Agder er en seriøs aktør som tar bærekraftig matproduksjon på alvor, selv om de ikke roper høyest om det. De er stadig i utvikling og er ute etter å finne de beste løsningene for medlemmene sine, sier Hedstein. 

Han mener landbruket burde snakke mye mer om alt det gode arbeidet som gjøres på klima og bærekraft. 

-Norsk landbruk er allerede et hestehode foran de aller fleste land på bærekraftig matproduksjon. Men, det skulle en jo ikke tro om en følger med i matdebatten i dag, sier Hedstein.

Gode muligheter for norsk landbruk

I løpet av 2023 har Hedstein og Rethink Food kartlagt muligheter og trusler for de norske mataktørene i 2035. Rådgiverne ser noen skjær i sjøen, men også mange muligheter for norske matprodusenter i fremtiden. 

-Akkurat nå pågår det et massivt arbeid i EU om å endre matsystemene i en mer bærekraftig retning. Mange av endringene de ønsker å gjøre har vi gjennomført for lengst. Det betyr at vi har et forsprang og det må vi utnytte, sier Hedstein. 

Hedstein viser til at norsk landbruk har lave klimagassutslipp, at bruken av medisin og antibiotikabruken er lav, plantevernmiddelbruken er lav, dyr, planter er friske og motstandsdyktige mot sykdom. Husdyrene har det bra som hovedregel.

-I et matsystem som favoriserer mat produsert på en bra måte ligger norsk landbruk godt an. Bærekraft vil bli et konkurransefortrinn, sier han. 

Det må lønne seg å produsere mat på en god måte 

Rethink Food sitt primære mål er å endre de økonomiske forutsetningene for matsystemet. 

-I dag lønner det seg å produsere maten billigst mulig. Men, den billige maten kommer med en høy pris. Den prisen betaler vi nå med klimaendringer, redusert jordhelse og livsstilssykdommer, sier Hedstein. 

Han mener vi bare vil lykkes med omstillingen om det vil lønne seg å produsere maten på en god måte og straffe seg for de som ødelegger natur og folks helse. 

- Det betyr at de som bruker antibiotika preventivt i matproduksjonen og dermed bidrar til økt antibotikaresistens må straffes for det i markedet. Mens aktører som kan vise til mat uten medisiner og antibiotika, må få fordeler, forklarer han. 

For å lykkes med omstillingen må alle aktørene i verdikjeden gå sammen. Da trenger vi også hjelp av politikerne. 

-Ingen klarer å endre et system alene. Her må vi gå sammen og trekke i samme retning. Nå får vi hjelp av EU sine massive regulatoriske grep, men norske aktører må gjøre jobben med å få konkurransekraft ut av endringene. Ambisjonen må være at norske bønder skal kunne skape konkurransekraft og ta ut merverdi av et godt bærekraftsarbeid, avslutter han.